I en fullstendig tannbue har hver tann sin plass, og har riktig kontakt med nabotennene og den motsatte tannen. Den er stabil og flytter ikke på seg. Hvis man mister til og med en tann, blir denne ideelle balansen forstyrret. Hvis de manglende tennene ikke er erstattet, setter dette i gang en kjede av fem alvorlige og ofte ugjenkallelige konsekvenser.
1. Tennene tipper inn mot tannluken og det oppstår mellomrom mellom tennene, noe som ikke ser estetisk ut og bidrar til tannkjøttbetennelse.
2. Som følge av tyggekrefter tipper tennene inn mot tannluken, og smilet blir skjevt.
3. Når man spiser, er fordypningen i kjevebeinet (hvor den tapte tannen har vært) presset, noe som fører til at kjevebeinet og tannkjøttet løses opp. Venter man lenge (ett opptil noen få år) med å erstatte en tapt tann med f. eks. en bro, kan det være nødvendig med beinregenerasjon (se: „Implantater”) for å gjenopprette et pent og naturlig utseende.
4. Hvis underkjevetannen ikke treffer den motsatte overkjevetannen, begynner den å bevege seg gradvis oppover. Dette svekker tannens feste i kjevebeinet. Tannen blir overbelastet og løsner, noe som fører til at den faller ut eller må fjernes.
5. Dette resulteres i tannstillingsfeil som kan medføre forandringer i kjeveleddet som manifesterer seg ved sterke hodepiner. Kontakten mellom tennene i over- og underkjeven er forstyrret. Tyggeflatene på de motsatte tennene ikke lenger når sammen, men det er bare få punkter på tennenes overflater som har kontakt med hverandre. Derfor blir tyggingen ikke så effektiv som før.